Alltid når vi har teori på skola eller bransjelære hvor man sitter og skal ta notater, klarer jeg å tegne kule ting. Mye kulere ting enn når jeg bare tegner ellers. Jeg har en metode som går ut på å tegne en helt random strek på arket og tegne etter den og se hva det blir til. Det er det jeg har gjort på alle disse bransjelærebildene.
Jeg har tenkt å begynne å poste noen av de tegningene her.
Dette er den første.
Dette er en mann som har en annen mann boende i barten sin. På grunn av denne mannen
har barten hans blitt så tung at han har skaffet seg en slave som bærer barten for ham.
I Jula lagde jeg denna i marsipan. Han heter Orinoco og er en figur fra en gammal britisk barnebok-/tvserie; The Wombles, som handler om små kule cockney-fyrer som tuller rundt og plukker skrot som menneskene kaster på bakken.
Jeg syns det likna. Husker jeg var skikkelig stolt hele
jula, og viste han fram til alle som kom på besøk.
Jula før der lagde jeg Old Gregg fra The Mighty Boosh, Russell Brand og en reke:
Over et år siden sist, det er faen meg vanskelig å blogge, men siden Lise ( http://violenza.blogg.no ) blei så ivrig, så skal jeg også skrive no'.
Siden sist har det skjedd så mye at jeg tror ikke jeg orker å skrive alt, men en kort oppsummering:
Jeg har flyttet tilbake til Norge. Bodde i Aberdeen helt til sommeren, åh jeg savner våren i Skottland. Blomster overalt, trivelige folk overalt, øl i parken ved elva og alle ble etterhvert ferdige med eksamen. Det var en fin tid. Stort sett iallefall. Så kom sommeren med jobb og sol og bading og sommeren var som sommere ofte er. Perfekt. Når høsten kom flyttet jeg til Oslo for å starte på NISS på makeuputdanningen. Jeg har lært ufattelig mye og fått nye kule venner. Så kom jula, hjem til mor og far og alt er fint. Man kan ikke gå i detaljer på alt, men nå er jeg her i Oslo. Det er Mars og våren begynner å krype inn i alles hjerter igjen. Håper denne våren blir like fin som den forrige.
Det har skjedd ting, og en ting skal jeg orke å dele og det er hodet mitt. Rettere sagt, håret.
Jeg så sikkert sikkert sånn her ut sist jeg skreiv noe her. Dette bildet blei tatt når jeg nettopp hadde kommet tilbake til moderlandet.
Så når høsten kom bestemte jeg meg for å bleike det litt og da blei det sånn:
Det var jævlig kult! Savner det håret!
Vi har hatt hårstyling på skola og på et tidspunkt så jeg sånn ut: (Jeg er at den skjorta går igjen, jeg har andre skjorter også bare så det er sagt.)
Når det vokste ut og jeg ikke hadde råd til å drive å bleike ettervekst farga jeg alt mørkt igjen og etter en stund fikk jeg for meg at jeg ville ha bolleklipp:
Siden da har det bare blitt kortere og nå ser det cirka sånn ut:
Nå kan det ikke bli kortere, så jeg driver bare å venter på at det skal gro ut. Håret er kult hvis jeg har det trynet der til enhver tid for det passer, men det er tiltak.
Dagens ansikt idag er vel mitt eget og det har vi fått sett nok på nå. Jeg må ha mat.
"Oppdater bloggen din da,fjolle" sa Gard nettopp, så javel. Statusoppdatering. Jeg er på rommet til Malen, men Malene er ikke her, hun er et annet sted og har hatt eksamen. She should be home by now. Uansett, igår var ganske gøy. Etter middag sa jeg til Ragnhild at hun kunne la oppvasken stå, fordi jeg trengte noe å gjøre når jeg hadde lest ut boka mi og begynte å kjede meg. Men så laget Malene en skriveoppgave til meg, og det ble ikke no oppvask, bare 6 sider med fortelling. Vi samarbeider begge to, Malene er flink med masse fine beskrivelser og vanskelige engelske ord, mens jeg er flink til å finne på kule dialoger. Så sammen blir det ganske bra. Men ingen skal få lese den enda! Jeg prøver å spille inn et par sanger til Malene kommer hjem, men det får jeg ikke tid til når jeg må sitte her å blogge! (GARD!) Jeg må finne en jobb! Jeg må få ladet telefonene mine, så ikke mamma og pappa blir så veldig bekymra! Og jeg må slutte å miste så masse hår på hodet. Kald kaffe er helt greit. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Her er dagens sang:
to tvillingånder var ikke fornøyde med bare å sveve rundt, og fant seg hver sin mage. etter 9 måneder ble de født, men i to svært forskjellige verdener. nesten 20 år senere fant de hverandre. endelig var de sammen og kunne leke. aldri ville de skille vei igjen.
Hvorfor er det sånn at hvis man er sulten når man legger seg, så er man ikke sulten om morgenen, men om man er mett når man legger seg, er man skrubbsulten når man våkner?
Hvorfor ser kule folk 100 ganger kulere ut når de har et eple? (se for deg f.eks George Harrison)
Hvorfor snakker ofte engelskmenn fransk i sangene sine?
Hvorfor kan ikke spøkelser gå rolig gjennom døra?
Hvorfor vokser luggen så fort?
Hva er "skipping" på norsk? Du vet når man ikke løper og ikke jogger og ikke går, men bare hopper framover.
Hvem skal ta seg av all søpla etter revolusjonen?
Hvordan klarer ledninger å rote seg til så veldig?
Hvorfor ser folk oppover når de drikker?
det var en viktig ting jeg lurte veldig på, som var grunnen til at jeg ville skrive denne lista, men jeg kommer ikke på hva det var.... jeg skal skrive det opp når jeg husker det.
Dagens sang:
Malene viste meg denne sangen. Det var kjempefint, for hun gjorde det med den samme entusiasmen som jeg har når jeg vil vise henne ting. Du mååååå høre på denne sangen ordentlig og lese teksen samtidig! Det er ingen tid å miste! Jeg syntes det var fint at jeg kunne gi henne den samme gleden som hun har gitt meg så mange ganger=)
Nå hører jeg på denne sangen mange ganger etter hverandre tilogmed, den er så fin! Jeg fant bare liveversjon, men den var temmelig lik den på plata.
Hei, nå har hun klart å komme seg tilbake til kalde Norge. Ting går ofte på tredje forsøk. Det var ingen stor Echo's last night denne gangen, bare masse vin og trivsel på rommet. Det var mange jeg ikke fikk sagt hadet til, men det er kanskje bra, for jeg synes det er så grusomt. Så det var lettere å bare forsvinne. Malene og Keir fulgte meg til flyplassen, så de var de eneste jeg egentlig sa farvel til. Det var ikke lett. Jeg gråt fra jeg snudde ryggen til dem til jeg landet i Stavanger.
Mamma snakket om at jeg var trist fordi jeg nå måtte tilbake til virkeligheten. Men da tenkte jeg: Hvorfor skal det her være virkeligheten? Steinkjer. Er ikke Aberdeen like virkelig? Det kan godt henne at dette er virkeligheten for henne og mange andre folk, men jeg liker den andre mye bedre.
Jeg gleder meg til etter jul. Tenk, egentlig skulle jeg til Paris for å lære fransk. Men det ble jo ingenting av, rikmannshelvette! Nå er planen heller å flytte tilbake til Aberdeen, og jobbe der og bo i en liten hyggelig leilighet og være i godt selskap! Og så skal Pappa komme på besøk og så kan vi drikke portvin og høre på Beatles. Jeg inviterte Mamma også, men jeg tror ikke hun vil fly. Gard skal komme på besøk, det er sikkert. Alle som vil kan komme å besøke meg, bare så det er sagt. Dere gjør som dere vil, I'm not a fascist.
Mamma har bursdag, og Malene og jeg har lagd verdens beste gave, men hun har ikke fått den enda så jeg kan ikke si hva det er.
Jeg kan kanskje fortelle.... Nei, forresten, det kan jeg ikke....
Hei, nå er det ikke lenge til jeg skal hjem igjen til Norge, jeg har vært i Aberdeen i en måned snart, men nå er det over. Skal sikkert ha en siste "Echos last night in Aberdeen" og den skal bli like konge som den forrige. Det tok helt av, og det va nærmest så vi våknet opp "naked in Sheffield", som var planen for kvelden. Jeg våknet opp under senga til Malene etter å ha blitt kjørt hjem av politiet av en eller annen grunn. Det er ikke hver dag man får gratis tur hjem etter en tur på byen. Kanskje vi ble arrestert, jeg vet ikke. Håper ikke det. Nå sitter jeg på rommet til Malene og drikker Ribena (fra et shotteglass fra The Watering Hole), noe som er veldig godt og som vi ikke har i Norge. Jeg tror jeg skal smugle med meg en flaske hjem. Sammen med masse Polo og Malterers.
Det som er så fælt, er at jeg har vært her bare en uke mindre enn Malene og Ragnhild, så jeg har blitt kjent med folka her sammen med dem, og jeg er blitt en del av gjengen, så det blir stusslig å ikke være her lenger. Det er noen veldig bra folk. Jeg orker ikke skrive så masse om alle, men det er Jack Daniels-Jack som blir redd hver gang han ser meg fordi han tror jeg er Dracula, Jack-Jack som er fra Birmingham og røyker sigaretter fra en stilig pakke som åpnes fra siden, Jareth som er amerikansk og oppkalt etter David Bowie i Labyrint-filmen, Matt, han er skotsk og har rødt hår, Chris som er veldig artig og enkelte (Andy) synes likner på Tom Baker, Andy som snakker veldig posht engelsk og egentlig kanskje er fra India, Bethan (The Last Of The English Roses), hun er veldig pen, men blir en vampyr når hun er full, Keir, en London-gutt som har det meste til felles med meg, og snakker i telefonen 100 timer om dagen, Josh stakkars, alle er på rommet hans hele døgnet og han er syk og får aldri sove ifred. Har jeg glemt alle da? Jeg tror det var alle i kjernen. Så er det Ragnhild og Malene og meg da. Og James som går ut med Ragnhild, han er veldig amerikansk og synes Keir er alt for rar. Og så er det Tim, he's the rapist in Seaton Park. Og Laura, hun liker Hannah Montana og Korn. Ragnhild og Malene, hvis dere leser dette og jeg har glemt noen, må dere si ifra.
Skal blogge mer senere, nå skal jeg se på Little Britain
Nå har jeg ikke blogget på lenge og jeg har ingenting annet å gjøre for øyeblikket. Jeg sitter på et kjøkken i Aberdeen, Ragnhild og Malene er begge på skolen, så jeg har ingen å leke med. Jeg har vært her i over en uke nå, men jeg vil ikke dra hjem. Det er så mange flotte folk her! Det er ikke lenge siden jeg hadde bursdag, og da var vi ute på byen kvelden før, jeg fant en glowstick, men mistet den igjen! Når jeg våknet dagen etterpå var klokka alt for tidlig, men jeg var ikke trøtt for jeg hadde bursdag. Malene og Ragnhild derimot! Jeg fikk dratt dem opp for å spise frokost (en slags kjempegod omelett som Malene lagde), men så gikk de og la seg igjen mens jeg tok oppvasken veldig sakte, så de skulle få sove lenger. Senere på dagen, etter at de hadde våknet igjen, lagde vi bursdagskake, etter Pappas browniesoppskrift, og med Polo på toppen! Den var dødsgod! Alle de som smakte på kaken var fint enige om det! Det kom ganske mange folk, og egentlig skulle vi ned på The Watering Hole, som er en slags pub for de som bor her, men så ble vi sittende å spille gitar i gangen istedet. Etter en god stund kom de som hadde dratt ned til puben tilbake for å se hvor det ble av oss. "You've been wrapping that cake for four hours now!" Uansett, det ble sent, noen gikk for å sove så vi måtte være stille. Vi gikk utenfor huset, og Kier og jeg hadde en voldsom kamp over en tennisball, jeg i høyhelte sko og han men brukken hand. Gjett hvem som vant? Folk burde lekesloss mye oftere, det er dødsartig!
